Hp for fremtiden

  • 09.10.2014 - 12:30

En dag kom en dame som het Happy bort til oss og spurte om hvorfor vi levde p gaten. Jeg fortalte henne hva som hadde skjedd, og hun tok med meg og babyen hjem. Vi fikk sove der den natten. Det var frste gang p lenge at jeg sov i en seng, og det gjorde meg glad. Dagen etter tok hun meg med tilbake til der vi hadde bodd. Rommet var fortsatt lst, og min mann sporlst forsvunnet. Da naboene bekreftet historien min, sa Happy at jeg kunne bo hos henne sammen med hennes to sm barn. Siden har livet vrt litt bedre. N er jeg ikke helt alene lenger. Det er noen jeg kan snakke med, le litt sammen med og noen som viser at de bryr seg om meg.

Jenta mi er n snart ett r gammel, og vi er sammen hele tiden. Hun grter hvis jeg gr bort fra henne. Jeg hper at livet hennes blir bedre enn mitt. Jeg skal gjre det jeg kan for at hun fr g p skole, og for at hun ikke skal giftes bort til en fremmed mann mot sin vilje.



Alene i verden

  • 07.10.2014 - 12:00

Dagen etter tok jeg kofferten og babyen og gikk ut i gaten. Jeg visste ikke hvor jeg skulle g, ville bare vekk. Jeg gikk til Burunguri-markedet. Det var en av de f stedene i byen som jeg kjente og visste veien til. Om natten sov jeg sammen med babyen. Vi l p bakken med en tynn kanga under oss. Jeg forskte beskytte barnet. Holdt henne tett inntil meg. Det var mye mygg som bet oss, og vi hrte mange lyder som jeg syntes var skumle. Om dagen tigget jeg mat fra markedsbodene. De som jobbet der, ga meg litt ris, bnner og av og til litt frukt. Jeg var sulten hele tiden. Sulten, redd og helt alene. Slik levde vi i to mneder. Heldigvis ble ikke Zainabu syk, og vi klarte overleve p et vis.



Lst dr

  • 04.10.2014 - 12:30

En dag jeg hadde vrt p helsestasjonen for veie Zainabu, kom jeg hjem til en dr som var lst. Rommet Salum hadde leid, var helt tomt, og det stod en koffert med mine ting utenfor dren. Salum hadde forsvunnet uten beskjed eller forklaring. Jeg stod der alene med en to mneder gammel baby bundet fast p ryggen og grt. Naboene hrte meg, og jeg fikk sove p gulvet hos dem. Jeg sov ikke den natten. Alt jeg tenkte var at n har jeg ingen. Familien min i Moshi kan jeg ikke dra tilbake til, og n har min mann reist sin vei. Det er kun meg og babyen.

Barnet mitt

  • 02.10.2014 - 13:30

Ni mneder etter bryllupet, fdte jeg en baby. Fdselen tok elleve timer og p slutten ble jeg lagt inn p det lokale sykehuset. Jeg var redd for fde, det gjorde veldig vondt. Legen var snill og hjalp meg. Han sa at dette klarer du. De mtte klippe meg opp for f ut babyen fordi jeg var s ung. Klokken fem om morgenen ble Zainabu fdt. Jeg var glad for se henne. Hun var frisk og veide 3,5 kg.

Klokken fire p ettermiddagen samme dag hjalp noen naboer meg hjem med babyen. Jeg var forvirret og glad p samme tid. Salum var ikke hjemme, og han s ikke jenta fr sent p kvelden da han kom hjem. Han virket ikke glad og hjalp meg ikke med babyen nr den grt. Naboen hjalp litt. Jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle ta vare p et lite barn.

Etter fdselen sa legen at det var bra jeg hadde kommet til sykehuset. Jeg hadde ikke klart fde hjemme. Jeg kunne ddd. Det er skummelt tenke p.





Hverdagsliv som gift

  • 28.09.2014 - 12:00

Hver dag var jeg alene hjemme i huset. Salum jobbet som bilmekaniker og var borte det meste av dagen. Han forventet at jeg gjorde alt i huset, gikk p markedet og lagde mat. Alt var nytt, og jeg syntes det var vanskelig. I starten hjalp han til og viste meg hva jeg skulle gjre. Han laget litt mat og vasket klrne sine selv. Jeg var fortsatt trist og grt mye. Det verste var at jeg var s ensom. Jeg flte meg helt alene. Jeg savnet skolen og vennene mine.

S begynte han komme hjem senere p kveldene, ofte full. Da slo han meg og tvang meg til ha sex igjen og igjen. Jeg elsket ham ikke og ville bare bort, men hadde ingen steder g.



Bryllupsnatten

  • 21.09.2014 - 15:00

Salum bodde i et lite rom som han leide i et murhus i et av slumomrdene i hovedstaden. Det var nesten ingenting i rommet. En liten sofa og en madrass. P veggen var det noen bilder som var klippet ut av avisen og limt fast. Jeg visste ikke hva det betydde vre gift eller hva som var forventet av meg. Jeg var jo bare et barn. Det jeg kjente til var skole, lek og venner. P bussen p vei til Dar es Salaam tok han ikke p meg, kysset meg ikke. Han bare snakket og snakket. Med en gang vi kom inn i huset og p rommet ble han stille. Han tok av meg kjolen og la meg p en madrass. Det som skjedde, gjorde vondt. Det fltes rart og feil. Jeg ble bare trist.

Bryllupet

  • 16.09.2014 - 17:57

Dagen jeg skulle gifte meg, pakket jeg alle klrne mine i en liten, rd bag. Klrne var alt jeg fikk lov til ta med hjemmefra. Skolevesken som jeg var s stolt av og bkene mine, tok far fra meg. S kom en dame fra landsbyen for tegne henna-maling p armene og bena mine. Det ble fint. Jeg tok p kjolen og ventet.

Da Salum kom, hilste han p min far og hadde med en gave til meg. Det var en kanga, en sort lang kjole og litt penger. Vi spiste pillau-ris sammen, og s tok han meg med til bussen som gikk til hovedstaden Dar es Salaam. Det var der vi skulle bo. Jeg husker at han forskte snakke med meg p reisen ned. Jeg satt taus, s ned i gulvet p bussen og grt. Salum spurte hvorfor jeg grt. Jeg sa ingenting.

Den vonde kvelden

  • 15.09.2014 - 17:35

S kom dagen da alt forandret seg. Jeg hadde begynt i sjette klasse og gledet meg til snart starte p ungdomsskolen, slik min sster Marian gjorde. Hun hadde ftt gode karakterer, og far hadde latt henne begynne p en internatskole et stykke fra der vi bodde. Hjemme var det n kun meg, far og min stemor.

En kveld ropte far p meg og ba meg komme. Han sa at jeg ikke skulle g p skolen neste dag. Jeg skulle aldri mer g p skolen, jeg skulle gifte meg med en mann som het Salum, som jeg aldri hadde mtt fr. Far sa at han var 35 r gammel og at han hadde betalt for gifte seg med meg. Jeg ble frst helt stum og forstod ikke helt hva han sa. Jeg gikk jo p skolen og var ikke voksen enn. Jeg svarte at jeg ikke ville gifte meg med ham. Far ble sint. Alt var avtalt, sa han. Salum hadde betalt for meg og de eldste i landsbyen hadde sagt ja. Jeg klarte ikke si noe mer og grt stille.

Noen dager senere kom stemoren min med en kjole jeg skulle ha p den dagen Salum kom for hente meg. Kjolen var fin, med paljetter og pynt. Stemor sa ogs at jeg skulle bli pyntet snn at jeg s vakker og voksen ut. S forskte hun si noe om hva en mann forventet av en kone. Jeg forstod ikke hva hun snakket om.

I uken fr jeg ble hentet og tatt med hjemmefra, grt jeg hele tiden. Jeg tenkte at far ikke elsket meg slik han elsket Marian. Hun fikk fortsette p skolen, jeg mtte gifte meg. Far sa aldri hvorfor jeg mtte gifte meg. Bare at jeg skulle gjre det. Jeg vet ikke hvor mye Salum betalte for ta meg med seg.

Skoletid

  • 15.09.2014 - 17:27

Jeg husker godt frste skoledag. Jeg hadde ftt ny skoleuniform. Et fint grnt skjrt, hvit bluse og en genser i samme farge som skjrtet. Mor hadde flettet hret mitt, og jeg flte meg fin, stolt og stor. Av far hadde jeg ftt en skoleveske. Den var sort og kjpt brukt, men jeg var veldig stolt av den.

Jeg elsket g p skolen. Srlig likte jeg naturfag og fysikk. Jeg fikk gode karakterer og drmte om bli barnelege. Hver gang jeg gikk forbi det lokale sykehuset, tenkte jeg at en dag er det jeg som skal g rundt der i hvit frakk og hjelpe sm barn som er blitt syke av malaria og andre ting. Jeg jobbet hardt, hrte p lreren og gjorde leksene mine hver dag.

Men en dag ble det annerledes hjemme. Far begynte komme sent hjem, han var sint og slo ofte mor. Han slo ikke oss barna, men vi hrte p mens han var slem med mor. Mor reiste sin vei da jeg gikk i andre klasse. Da var vi alene med far. Tre r senere ble han gift p nytt. Min stemor likte meg ikke, jeg vet ikke hvorfor. Hun sa at hun ikke elsket meg. Ofte nr jeg kom hjem fra skolen, nektet hun meg mat og slo meg. Jeg forskte si det til far, men han ble bare sint og sa at jeg ly. Av og til hjalp naboene meg snn at jeg fikk mat. Livet var tft, men p skolen var det fint.

Familien min

  • 12.09.2014 - 14:27

Jeg kommer fra en familie p seks, med mor, far, to brdre og storesster Marian, som er tre r eldre. Vi bodde i et lite murhus utenfor byen Moshi i Tanzania. Far levde av lage sm speil som han solgte p markedet. Vi hadde bare rd til spise to ganger om dagen. Nesten hver kveld gikk vi sultne til sengs. Likevel husker jeg stort sett fine ting. Jeg og ssteren min lekte mye sammen. Vi lp nedover gatene og kastet ball.



Om meg

Latifa

Jeg heter Latifa, er 15 r gammel og bor i Tanzania. Jeg ble giftet bort til en fremmed og voksen mann. Jeg har valgt fortelle min historie i hp om at det kan bidra til at andre jenter slipper oppleve det samme som meg.

Barneekteskap i Tanzania

Tanzania er ett av landene p verdensbasis hvor barneekteskap er utbredt, og Plan har jobbet der siden 1991. Den stlige og srlige delen av Afrika er den regionen i verden hvor flest barneekteskap blir inngtt, etter Asia og sentrale deler av Afrika. Blant de 41 landene med hyest forekomst av barneekteskap s er 30 av disse i Afrika.

PLAN NORGE
Tullins gate 4C, 0166 Oslo
Tlf: 09909 | E-post: info@plan-norge.no

Pressekontakt: Grill Husby Moore, tlf. 452 84 870 / 22 03 16 37

hits